Linda Rogn

Oktober 2008

By her side,
but take my left arm too

Linda Rogn
Galleri Gathe, 24-26 Oktober

Utstillingen på Galleri Gathe er en videreutvikling av et av Rogns videoinstallasjonsprosjekter. By her side, but take my left arm too, består av to deler. Første delen består av skjermer som viser en rekke intervjuer. Denne gangen har Rogn lagt til nye intervjuer hvor man blant annet kan lytte til filosofer, sosiologer, medievitere, en kunsthistoriker og kunstnere og mannen og kvinnen i gata og høre deres ideer, tanker og reaksjoner etter å ha sett installasjonens andre video.

Den andre delen består av en videofilm hvor man møter ei jente som svinger til musikk mens en gutt observerer henne. Det hele er en performance, en iscenesatt opptreden fra kunstneren, som er redigert slik at betrakteren både ser på gutten som samtidig ser på jenta, mens betrakteren blir gjort oppmerksom på sin egen posisjon som betrakteren, som den som ser .

Denne filmen preges av å ha bli laget med enkelt utstyr, for både lys og lyd er lite redigert. Dette gir et hjemmelaget preg, noe som gir filmen en spesiell estetikk men som også setter handlingen i dens familiære omgivelser og knyttes opp til en hverdagslig situasjon.

Å se og bli sett – hvem ser og mener til slutt?

Rogns videoarbeid viser et portrett av gutten og jenta sammen, men vi ser dem også hver for seg. Filmen er bygget opp rundt tanker om det å bli sett, hvem som ser, og hvilke ulike refleksjoner den enkelte betrakter kan tilføye arbeidet. Samtidig fungerer intervjuene som en styrepinne til betrakteren: om hvordan filmen kan leses, men også som en oppmuntring til å bruke egne erfaringer for å gjøre seg opp en egen mening om kunstverket. Rogns fremtidsplaner for prosjektet er å lage flere intervjuer til hver gang videoinstallasjonen blir stilt ut. På denne måten blir arbeidet stadig oppdatert og satt opp mot nye ideer, innfallsvinkler og referanser.
Teksten du nå leser er også noe av det dette verket vil kommentere, ironisk nok!

Konseptuelle og innholdsmessige trekk i dette arbeidet handler om hvordan menneskene velger å tolke, eller forstå noe, og hva som skjer når betrakteren blir matet med en overflod av informasjon fra mange kanaler som mener noe om det man ønsker å gjøre seg opp en mening om.
Ved at Rong velger ut et så bredt persongalleri til intervjuene åpner hun opp for spørsmålet om hvordan man tolker kunst,
og igangsetter en (meta)refleksjon over hva som skjer med betrakteren når han/hun leser og hører kunstkritikkene før man
selv får oppleve arbeidet i en utstillingssammenheng.
Det finnes ingen riktig eller feil tematisk lesning av arbeidet, men man presenteres for en blanding av åpenhet og sårbarhet
som finnes i det å la seg eksponere.

Mayra Henriquez